Category Archives: Uncategorized

Fisken ligg til fellesskapet

imageDei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg. Denne formuleringa er ikkje tatt frå SV sitt partiprogram. Det er paragraf to i havressurslova.

Sist Høgre hadde regjeringsmakt, prøvde dei å ta frå fellesskapet denne retten. Dei innførte fiskekvotar utan tidsavgrensing. Då dei raudgrøne kom til makta i 2005 blei dette gjort om. Kvoteretten blei tidsavgrensa til 25 år for etablert og 20 år for nye kvotrettar.

Ein representant for dei som miste sin evigvarande rett, gjekk til sak mot staten og vant fram i to rettsinstansar. Men i går kom det endelege svaret frå høgsterett i den sokalla Volstadsaka. Saksøkjaren nådde ikkke fram, og det inneber at vedtaket som den raudgrøne regjeringa gjorde, er lovleg og blir ståande.

Men no har Høgre på nytt fått regjeringsmakt. Spørsmålet er då om regjeringa kan og vil innføre evigvarande kvotar på nytt. Det er lite tvil om at dei ømskjer det om vi skal tru utsagn frå den nye fiskeriministeren. Men er dommen til hinder for det? Eg har berre kikka på domspremissane, og eg er ingen jurist. Men eg er ikkje overtydd om at dommen i seg sjølv er til hinder for å fatte eit nytt vedtak om evigvarande kvotar. Det kan synest som den har fokus på i kor stor grad omgjeringa var til skade for Volstad og i mindre grad på prinsippet om at fiskeressursane er fellesskapet sin eigedom, men som sagt har eg berre lest deler av premissane, så eg er open for andre vurderingar. Vi må også ha i bakhovudet at havressurslava kom etter at Volstad fekk sine kvoterettar.

Då må vi vurdere den politiske situasjonen. Vil regjerina prøve å innføre evigvarande kvotar på nytt, og er det mogeleg å gjere det på ein måte som ikkje kan gjerast om. For det første kan Stortinget som i saka om reservasjonsrett for lækjarar, be om å få saka til Stortinget. I ei så prinsipiell sak som dette, så er det heilt naturleg. Og då er det spørsmål om kvar partia står. Ut i frå mi erfaring i næringskomiteen, vil eg tvile på om KrF støttar Høgre her (med mindre det blir laga ein eller annan hestehandel). Venstre er eg derimot meir usikker på. Dei har jo flytta seg til høgre i næringspolitikken.

Som amatør på det juridiske området skal eg vere varsam, men eg har vanskeleg for å sjå at det kan lagast forskrifter eller lover som ikkje kan gjerast om. Den sentrale utfordringa er grunnlova sitt prinsipp om at dei ikkje skal ha tilbakeverkande kraft som er til skade for nokon. Men ein slik svingdørspolitikk vil vere til skade både for næringa for omdømme til det politiske leiarskapet. Så her er det mange spennande moment i den vidare prosessen.

Her finn du dommen.

http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Siste-avgjorelser/Sporsmal-om-tidsubegrensete-strukturkvoter-er-i-strid-med-tilbakevirknforbud-i-Grunnloven–97-/

Alf

Valkampintervju i NRK

Alf 1Her finn du eit portrettintervju som NRK-sørlandet gjorde med meg i samband med valkampen.

NRK-intervju

Å gi og ta i debatten

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

FrP har lenge hatt suksess med sin offerstrategi. Dei køyrer hardt ut med angrep på andre, og når dei får svar på tiltale, så klagar dei på debattforma til motstandarane. Men i denne valkampen har biletet endra seg. Det er ikkje FrP, men dei andre opposisjonspartia som har satsa på og raffinert denne strategien.

Opposisjonspartia har lenge gått laus på regjeringa med skuldingar om at den er handlingslamma, at den har sove i timen, at den driv leikeskole, at den har kasta bort 8 år og at den eine og den andre sektoren er i krise. På sosiale media er språkbruken langt tøffare. Det er greitt nok. Frisk debatt er bra. Men når dei partia som sit i regjering, tar til motmæle og viser kva som kan bli konsekvensen av opposisjonspartia sin politikk, så ropar dei om krisemaksimering og stygg valkamp.

Når høgre blir konfrontert med konsekvensane av sin politikk så vrir dei seg unna med å snakke om debattform eller prøve seg på dobbeltkommunikasjon. Det siste eksempelet er at dei for n-te gang har endra synspunkt på formuesskatten. Regjeringspartia viser heile tida fram kva kompromiss dei kjem fram til i regjering. Men mellompartia kallar det usakleg når dei blir utfordra til å meine noko om kva som vil komme ut av samarbeidet med FrP.

Dei som sit med makta må tåle kritikk. Det skulle berre mangle. Men dei som vil ha makt, må også tole å bli konfrontert med mogelege konsekvensar av sin politikk og sine samarbeidsval.

Alf

Lenke

Sommarintervju

Sommarintervju

Ta deg tid til å lytte til dette sommarlette intervjuet.

SV har levert for næringslivet på Agder

imageI valkampen for fire år sidan lova eg å arbeide for sterkare satsing på miljøteknologi og miljøvennleg industri. Det har fått gjennomslag i regjeringa. For tre år sidan blei ramma for støtte til miljøteknologi auka til 300 millionar kroner om året. Ei rekke store og små bedrifter på Sørlandet har nytt godt av denne ordninga, og vår landsdel ligg på topp når det gjeld prosjekt med slik støtte.

Då industrien stod overfor store utfordringar etter finanskrisa i 2009, ramma det også mange bedrifter på Sørlandet. Regjeringa var raskt ute og auka garantirammene for eksportkreditt. Utan dette tiltaket er det stor sjanse for at ein del bedrifter hadde fått problem med å overleve. Regjeringa er i kontinuerleg dialog med næringslivet for å møte nye utfordringar på dette området.

Sørlandet har ein omfattande prosessindustri. Den har fått auka kraftprisar på grunn av kraftutveksling med kontinentet. Der må kolkraftverk kjøpe CO2-kvotar, og denne kostnaden smittar over på norske kraftprisar sjølv om vi har vasskraft. For å unngå at miljøvennleg norsk industri får problem, har regjeringa innført ei kompensasjonsordning for denne marknadseffekten, noko mange bedrifter på Sørlandet vil få glede av.

Med SV i regjering har industrien på Sørlandet nytt godt av gode rammevilkår. I tillegg til dei konkrete tiltaka som er omtalt her, fører regjeringa ein ansvarleg økonomisk politikk som er viktig for eksportnæringane på Sørlandet. Det same kan vi knapt forvente om vi får eit regjeringsskifte, og Frp får ei hand på rattet.

I tillegg til å bryte handlingsregelen i norsk politikk foreslår FrP drastiske tiltak som vil rasere landbruket på Agder. FrP og til dels Høgre har også stemt i mot støtteordningane til dei store næringsklyngene på Sørlandet, NODE og Eyde. Venstre gjekk på si side til angrep på SV då vi lanserte kompensasjonsordninga for prosessindustrien.

Med SV i regjering er det lagt til rette for berekraftig industri- og næringsutvikling på Sørlandet. Regionen vil vere tent med ei vidareføring av denne politikken.

Alf

Kamp mot forskjellar

Mange er opptatt av forskjellane i samfunnet. Men det er ofte vanskeleg å få aksept og støtte til auka skattar for dei rike slik at vi får meir midlar å bruke på dei som treng det mest. Det er også ei utfordring å få aksept for at arbeidslinja ikkje må trekkast så langt at det går ut over dei som ikkje kan arbeide eller får arbeid.

Undersøkingar viser at samfunn med små forskjellar er betre for alle. Folkehelsa er betre, konfliktnivået lågare og tilliten mellom folk og tilliten til styresmaktene er større. Samfunn med små forskjellar klarer seg også godt i den økonomiske konkurransen. Det er derfor lett å tilbakevise høgresida sin retorikk om at kampen mot større forskjellar er eit utslag av misunning.

SV har fått gjennomslag for viktige tiltak for å redusere forskjellane og fattigdomen. Vi har auka minstepensjonen og minsteytinga i folketrygda til 2G (grunnbeløp i folketrygda), vi har utvida bustøtteordninga, og vi har fått på plass introduksjonsprogrammet og ny giv-programmet som hjelper innvandrar ut i arbeidslivet. På den andre sida har vi auka skattane for dei rikaste.

Framleis er det for mange barn som bor i fattige familiar. Derfor vil SV halde fram arbeidet for å redusere forskjellane og bekjempe fattigdomen. Vi vil blant ha nasjonal minstenorm for sosialhjelp, og vi vil ikkje ta barnetrygda frå sosialhjelpsmottakarane. Gode barnetillegg i trygdeordningane, gratis kjernetid i barnehagane, styrka barnevern, fleire helsesøstrer og ein ny sosial boligpolitikk er av dei tiltaka vi vil jobbe for i tida framover.

Ikkje minst i USA, men også i aukande grad i Europa ser vi at forskjellane i samfunnet aukar og at fleire blir fattige. Noreg har klart seg betre, men vi kan ikkje vere nøgde. Økonomiske og sosiale forskjellar kan målast på ulike måtar. Brukar vi den såkalla GINI-koeffisienten som Statistisk sentralbyrå reknar ut, så har forskjellane gått litt ned under denne regjeringa. Andre måtar å vurdere klasseskilnader og sosiale og økonomiske forskjellar på gir andre resultat.

Men uavhengig av slike målingar må vi forsterke kampen mot fattigdom og for mindre forskjellar. Skal vi klare det, er det viktig å skape brei oppslutning om ein aktiv  fordelingspolitikk med omfordeling over skattesetelen og ein trygde- og sosialpolitikk som stimulerar til arbeid, men som også tar vare på dei som ikkje kan vere i arbeid.

Alf

Å dele for å skape

Denne kronikken står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Vi høyrer ofte at vi må skape for å dele, og det er vel å bra. Men vi må også dele for å skape. Vi må ha ein fordelingspolitikk og eit skattesystem som kan oppretthalde og vidareutvikle velferdssamfunnet vårt. Eit moderne næringsliv er heilt avhengig eit velfungerande velferdssamfunn. Men vi kan ikkje ta dagens velferdssystem for gitt. Fordelingspolitikken og velferdssamfunnet er under press og vil framleis krevje politisk kamp.

Velkvalifiserte medarbeidarar på alle nivå i organisasjonen er eit av dei viktigaste konkurransefortrinna i norsk næringsliv. Sjølvstendige og kompetente fagfolk er viktigare for norsk næringsliv og norsk økonomi enn oljerikdommen vår.  Og det er vår skattefinansierte velferdsstat med ein god offentleg skole som utdannar denne arbeidskrafta. Vi spleisar på ein velferdsstat som utviklar og formidlar den kunnskapen vi skal leve av i framtida.

Når eg er ute og snakkar med leiarar i næringslivet, er tilgang på kvalifisert arbeidskraft noko av det første dei tar opp. Meir systematiske undersøkingar blant bedriftsleiarar og tillitsvalde viser det same. Når dei får spørsmål om kva som er dei viktigaste suksessfaktorane for den langsiktige utvikling av selskapet, så kjem tilgang på kvalifisert arbeidskraft høgt opp på lista.

Delen av den yrkesaktive befolkninga som deltar i arbeidslivet, er også viktig for den økonomiske utviklinga i eit land. Noreg har relativt høg arbeidsdeltaking samanlikna med andre land. Det kjem av at vi har satsa på full barnehagedekning og gode permisjonsordningar for foreldre. Vi har utvikla ein velferdsstat der alle kan sleppe til med sine evner og si skaparkraft. Det har kosta kamp å komme dit, men no har vi lett for å ta resultata for gitt og gløyme kva som skal til for å vedlikehalde eit velfungerande velferdssamfunn.

For ei tid sidan deltok eg i ein debatt om næringsutvikling og nyskaping. Både gründerar og politikarar var invitert til å presentere sine tankar om innovasjon og næringsutvikling. Høgrepolitikarane snakka som vanleg om skattar og avgifter. Men ein av deltakarane som hadde fått pris for nyskaping, hadde eit heilt anna fokus. Ho sa at god barnehagedekning var grunnen til at ho hadde nådd dit ho no var. Slik fekk ho oss til å tenkje på kor viktig ein moderne velferdsstat er for næringsliv og verdiskaping.

Norsk næringsliv har vist stor omstillingsevne i møte med stadig tøffare konkurranse og nye miljøkrav. Kompetent arbeidskraft er viktig også her. Men samtidig er det viktig med eit godt offentleg trygdesystem for å kunne takle større omstillingar utan for store kostnader for den enkelte og for bedriftene. Og sist men ikkje minst er den norske modellen og trepartssamarbeidet viktig. Det bidrar til å finne ein fornuftig ballanse mellom konkurranseevne og kjøpekraft som begge er viktige for næringslivet. 

Nyare forsking viser at folk har større tillit til kvarandre og til styresmaktene i land med små forskjellar. Det er eit godt grunnlag for å møte økonomiske utfordringar og gjennomføre nødvendige omstillingar. Ein velutvikla velferdsstat legg til rette for menneskeleg utvikling og skaper tryggleik og tillit. Det er viktige pilarar for omstilling og nyskaping. Krisa i Hellas viser korleis det kan gå om ein forsømer å dele gjennom eit effektivt skattesystem.

For eit par år sidan lanserte NHO omgrepet velferdsfella. Det var eit retorisk grep for å skape inntrykk av at velferdssamfunnet er ei felle og ein klamp om foten for næringslivet. Men dette er å snu saka fullstendig på hovudet. Det er nettopp velferdsstaten som har lagt grunnlaget for dagens verdiskaping, og som skal bidra til å skape det næringslivet vi skal leve av etter olja. Men språk er makt. Negative merkelappar kan ha stor effekt sjølv om dei har lite substans. Heldig vis var det mange som reagerte på NHO-utspelet, og freistnaden på å diskreditere velferdsstaten misslukkast. 

I dag er det mange som tar velferdsstaten for gitt. Vi oppdagar ikkje kor viktig den er før den er truga. Det er lett å gløyme alle kampane og alle dei tunge løfta som har brakt oss dit vi er i dag. Derfor er det lett å gå til angrep på skattar og avgifter som er vårt spleiselag for å sikre velferdsstaten. Den er ikkje berre uttrykk for solidaritet og medmenneskeleg omsorg. God fordelingspolitikk er også det beste grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping.  

Dei stadig aukande leiarlønningane og kravet om nye skattelette er eit signal om at fordelingspolitikken er under press også her i landet. Kampen for ein velutvikla velferdsstat som kan sikre framtidig verdiskaping, er ikkje over. Den tidlegare sentralbanksjefen i USA, Alan Greenspan, sa etter finanskrisa at han hadde overvurdert grådigheit som drivkraft for økonomien. La oss vone vi unngår å komme i same situasjon.  

Næringspolitisk debatt degenererar ofte til innlært retorikk om tyngande skattar og avgifter. Du høyrer aldri ein høgrepolitikar løfte fram velferdsstaten som basis for næringsutvikling og verdiskaping. Lågare skattar kan nok vere bra for enkelte på kort sikt, men utan å dele, går det dårleg med verdiskapinga på lengre sikt.

 Alf