Category Archives: Demokrati og folkestyre

Sats grønt – sats på originalen

P1010298Eg skreiv innlegg i Fædrelandsvennen om miljøteknologi og grøn industri før Bellona-Hauge begynte å klatre i fabrikkpipene for å protestere mot utslepp. I dag snakkar alle om det grøne skiftet, til og med Erna Solberg. Men retorikk er ikkje nok. Det kan snarare føre til passivitet når alle, til og med Statoil, roser seg av sin grøne profil.

Eg blir stadig meir overtydd av at marknadsliberalisme og høgrepolitikk ikkje kan legge grunnlaget for det grøne skiftet. Det siste utspelet frå dei internasjonale kapitalkreftene, TTIP og TISA, er skreddarsydd for å hindre demokratiet i å stille miljøkrav. Med alle sine veikskapar så er det demokratiet og folkestyret som må fronte omstillinga til eit klimavennleg samfunn..

Miljøkamp er også kamp for rettferdig fordeling. Vi veit at klimaøydelegging og forureining rammar dei svakaste først. Men vi må heller ikkje gløyme at rettferdig fordeling er ein viktig basis for ein offensiv klimapolitikk. Skal vi ta dei store løfta som trengst, så må vi løfte i flokk og ikkje la dei som har minst, bere dei største byrdene. Rettferdig fordeling og klimapolitikk eg gjensidig avhengig av kvarandre. Dette har vore basisen for SV sin politikk heilt i frå starten.

Omstilling av næringsliv og arbeidsliv er ein viktig del av det grøne skiftet. Det er viktig med ein god dialog mellom fagrørsla og miljørørsla for å legge grunnlaget for dei store omstillingane vi må igjennom. Deler av fagrørsla her i landet har innsett dette og gjort gode vedtak om grønt skifte. Men diverre heng LO-toppen førebels etter.

SV har frå partiet blei stifta lagt til grunn at fordeling og miljø er to sider av same sak og har bygd både på fagrørsla og miljørørsla. No er det mange som snakkar om klima og miljø, men ofte manglar det andre perspektivet som skal styrke miljøkampen. Derfor er det tryggast å satse på originalen og støtte SV.

Alf

Stopp parkeringsskandalen

torgetEit nytt parkeringsanlegg under torget i Kristiansand er unødvendig og miljøfiendtleg. Det er i strid med planane om å vri bytrafikken frå privatbil til kollektivtransport, og det kjem i konflikt med historiske verdiar i byen. Bystyret bestemte derfor at det ikkje er aktuelt å bygge parkeringsplassane i kommunal regi. Men så dukka det plutseleg opp eit privat prosjekt som blei pressa igjennom i ekspressfart. Dei som står bak prosjektet, vil tydeleg vis hindre at parkeringsanlegget skal bli ein del av valkampen og stoppa av eit nytt bystyre.

Planane om å bygge over 400 parkeringsplassar i kjernen av Kvadraturen strir mot alle faglege råd. Fagetaten i kommunen har dokumentert at det alltid er minst 200 ledige parkeringsplassar i Gyldengården og Slottet. Det nye private parkeringsanlegget med si gunstige plassering vil redusere belegget i dei kommunale anlegga, og kommunen vil tape mellom to og fire millionar kroner kvart år. I tillegg skal kommunen betale 17 millionar kroner i støtte til byggeprosjektet. Som kompensasjon for alt dette får kommunen ei krone i året i festeavgift.

Parkeringsprosjektet vil gjere Kristiansand til ein versting i klimapolitikken. Transportsektoren står for ein stor del av klimautsleppa. Klimaforliket som alle parti unntatt FrP støttar, legg derfor vekt på å redusere bruken av privatbil, spesielt i dei store byane. Kristiansand har satsa på kollektivtransport kombinert med restriktive tiltak, og vi har begynt å sjå resultat av denne innsatsen. Kvifor vil det politiske fleirtalet no spenne bein for denne utviklinga ved å lokke fleire til å bruke privatbil?

Øvre og Nedre Torg og parkanlegga i området er storstova i Kristiansand. Det er knytt historie og kjensler til området, historie og kjensler som er med på å gi byen sjel. Parkeringsprosjektet vil føre til at utbyggarane må rive opp steinlegging som er over tre hundre år gammal. Steinen skal leggast tilbake, men ein kopi er aldri det sama som originalen. For mange skaper det også sterke kjensler når ein skal grave opp ein gamal gravplass for å sleppe å gå nokre få meter til privatbilen.

Hastverket i denne saka er eit studium verdt. For å drive offentlege parkeringsplassar må du ha ein tenestekonsesjon. Invitasjon til å søkje konsesjon blei lagt ut på nettstaden for slike utlysingar, DOFFIN, 20. april med frist for å levere tilbod 15. mai. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om dette er rimeleg frist i ei så komplisert sak. Naturleg nok var det då berre det firmaet som var tiltenkt oppdraget, Torvparkering AS, som leverte tilbod. Men historia sluttar ikkje der.

I tilbodsinvitasjonen krev kommunen at «leverandøren skal ha relevant kompetanse og erfaring fra tilsvarende prosjekter». Vidare står det at leverandør skal “ha tilfredsstillende økonomisk soliditet og finansieringsevne.» Torvparkering AS er eit selskap som i siste kjente rekneskap hadde 100.000 kroner i eigenkapital. Det var eit sovande selskap inntil det 30. april i år skifte namn og formål og fekk ny styreleiar. Det er all grunn til å spørje om selskapet kan seiast å tilfredsstille krava i utlysinga. Eg kan vanskeleg tenkje meg at Torvparkering AS har dokumentert erfaring frå tilsvarande prosjekt.

Det er også grunn til å spørje om tenesteavtalen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Området er regulert til offentleg parkering. Men i tenesteavtalen har kommunen akseptert at ein stor del av parkeringsplassane skal vere reserverte og disponerast eksklusivt av Torvparkering AS. Dei første åra skal over ein tredel av plassane vere reserverte. Kan Kommunalutvalet i eit lukka møte bryte med ein vedtatt reguleringsplan utan å ta saka tilbake til bystyret?

Her er det mange ting som tyder på at nokon har hatt hastverk med å komme i gang før valet. Men er dette ansvarleg saksbehandling? Kan vi akseptere at ei slik sak blir rusha igjennom etter at bystyret har tatt sommarferie og før neste bystyremøte kan settast? Dersom du vil vere med på å stanse dette skandaleprosjektet, så kan du signere underskriftslister, delta i debatten og stemme på SV eller eit anna parti som vil ta kampen mot prosjektet.

Alf Holmelid, leiar i Vest-Agder SV

Dette innlegget står på trykk i Kristiansand avis i dag.

Kommunale krumspring for Torvparkering AS

torgaksjonFor å drive offentlege parkeringsplassar må du ha ein sokalla tenestekonsesjon. Kristiansand kommune har no skrive kontrakt om tenestekonsesjon med Torvparkering AS. Prosessen bak denne tildelinga er eit studium verdt.

Utlysinga blei lagt ut på nettstaden for slike utlysingar, DOFFIN, 20. april med frist for å levere tilbod 15. mai. Dette er absolutt grunn til å stille spørsmål ved om dette er «rimeleg frist» som lova krev, i ei så komplisert sak. Naturleg nok var det då berre det firmaet som var tiltenkt oppdraget, Torvparkering AS, som leverte tilbod. Men historia stoppar ikkje der.

I tilbodsdokumentet krev ein blant anna:

  • «Leverandøren skal ha relevant kompetanse og erfaring fra tilsvarende prosjekter.»
  • «Leverandør skal ha en rating som minst tilsvarer god kredittverdighet, og for øvrig ha tilfredsstillende økonomisk soliditet og finansieringsevne.»

Torvparkering AS er eit selskap som i siste kjente rekneskap hadde 100.000 kroner i eigenkapital. Det var eit sovande selskap inntil det 30. april i år skifte namn og formål og fekk Bjarne Ugland som styreleiar.

Det er mildt sagt grunn til å stille spørsmål om eit slikt selskap kan seiast å tilfredsstille krava ovanfor. Erfaring frå tilsvarande prosjekt har ikkje selskapet. Soliditeten er for så vidt god, men eigenkapitalen er ikkje i stand til å løfte prosjektet på det tidspunktet då selskapet blei valt.

Då er det ikkje så rart at ein i anskaffelsesprotkollen skriv at «da det kun kom inn ett tilbud, så er det ikkje foretatt evaluering i ordinær forstand» Anskaffelsesprotokollen viser også at tilbydar har pressa på for å få fortgang i forhandlingane. Dei er nok klar over at prosjektet kan bli stoppa om dei ikkje kjem i gang før kommunevalet.

Alf

Nei er ikkje nok, Jonas!

NeierikkjenokSlagordet «nei til sal av Noreg» går som ei farsott over landet. Og det er bra. Det er på tide at folk står opp for fellesskapet og for arvesølvet vårt. Men engasjementet bør ikkje stopp der. Det er ikkje nok å seie nei til sal. Vi må ha ein aktiv statleg investeringspolitikk som legg til rette for grøn omstilling og sikrar framtida for norsk industri. Det er på tide å utfordre Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre til å lytte til forslaget frå Fellesforbundet og LO om eit fond for langsiktige strategiske investeringar.

Historisk har det vor brei politisk støtte for at staten på vegne av fellesskapet skal eige sentrale naturressursar og infrastruktur. Vasskrafta og elektrisitetsforsyninga er klassiske eksempel. Høgresida går med jamne mellomrom til angrep på det statlege eigarskapet, også på kjerneområda. Det kjem tydeleg til uttrykk i den nye eigarskapsmeldinga og i den nye fiskeripolitikken. Men også Arbeiderpartiet har sendt sentrale naturressursar på børs gjennom delprivatiseringa av Statoil.

Kampen mot sal av Noreg er eit viktig signal om at folk forstår verdien av statleg eigarskap. Men det er ikkje nok med eit nei. Vi er inne i ein periode som ropar etter meir statleg engasjement i norsk industriutvikling. Langsiktig strategisk eigarskap er ei stor mangelvare her i landet, og mange nøkkelbedrifter har komme på utanlandske hender dei siste åra. Den framtidsretta bedrifta Elkem solar blei nyleg seld til Bluestar som er dominert av den kinesiske stat. Bluestar har oppført seg som ein seriøs eigar, men spørsmålet er om den langsiktige teknologiutviklinga fortsatt vil bli lagt til Noreg.

Norsk industri har vist stor omstillingsevne. Men den står no overfor store utfordringar som krev langsiktige strategiske investeringar. Noreg har potensiale til å bli verdsleiande innan grøn teknologi og berekraftig produksjon. Men det vil krevje store og langsiktige investeringar, og norske kapitalistar har vist liten interesse for industrielt eigarskap. Skal vi ta vare på Noreg som industrinasjon, må staten utøve eit aktivt eigarskap og vere med på å bygge framtidas industri. Vi kan diskutere form og organisering, men staten må investere, ikkje berre seie nei til sal. Vil du lytte til fagrørsla og støtte ei slik satsing, Jonas?

Alf

Dette innlegget står på trykk i Klassekampen i dag.

Massiv protest mot Pediga i Kristiansand

PedigamarsjFor nokre dagar sidan tok Kristiansand mot Rasisme og sentrale personar i Sosialistisk Ungdom initiativet til ein alternativ demonstrasjon då det blei kjent at Pediga hadde planlagt å marsjere i gatene. Snart slutta dei fleste ungdomspartia seg til, og det blei eit massivt frammøte på Nedre torg i Kristiansand i går ettermiddag. Pediga mønstra eit tital personar på Øvre torg. Den alternative markeringa mønstra tre- fire hundre. Her er min appell til folkemengda:

Det er fantastisk å sjå at så mange møter opp her i dag på kort varsel. Det er flott å sjå at eit breitt spekter av ungdomsparti frontar kampen mot framandfrykt og for inkludering. Det lovar godt for framtida.

Pegida som har sitt utspring i Tyskland, marsjerer i dag i gatene i Kristiansand.
Det sender ein kald gufs inn over byen vår.
Dei spreiar fordommar og feilinformasjon om folk i vår by
Dei skaper misstru, frykt og konflikt. Pegida vil stenge ute muslimar frå landet vårt og bryte med menneskerettane og internasjonale asylavtaler.
Det er haldningar vi ikkje har sett sidan jødeparagrafen blei fjerna.

Vi er samla her i dag for å vise at vi ikkje vil finne oss i at slike tankar får slå rot i Kristiansand. Vi vil ikkje la Pegida øydelegge byen vår med sin propaganda.
Vi skal møte skremselspropaganda med fellesskap og solidaritet.
Vi skal møte misstru med inkludering og samhald.
Vi skal møte fordommar med kunnskap og samtale.

Frammøtet her i dag viser at vi er mange som vil ta ansvar for å hindre at Pegida får nedslagsfelt for sine giftige haldningar. Men det er ikkje nok. Vi må føre denne kampen kvar dag på arbeidsplassen, på skolen og i nabolaget. Vi må ta kontakt på tvers av skiljeliner og legge grunnlaget for eit inkluderande samfunn.

Den beste måten å bekjempe dei haldningane som Pediga står for, er å skape tillit mellom folk. Då fjernar vi grunnlaget for den mistrua og den frykta som Pediga prøver å utnytte. Vi må skape eit samfunn der alle kjenner at dei er verdsatt og ønska.

NEI til Pegida! JA til inkludering, samhald og fred!

Fellesskap eller segregering

Barnehage_c3Noreg er eit land med moderate forskjellar, lågt konfliktnivå og stor tillit mellom folk. I den offentlege fellesskolen møtest alle uavhengig av økonomi, sosial status og religion. Det legg grunnlaget for eit breitt fellesskapet på tvers av alle skiljeliner. Men no ser vi ei utvikling der stadig fleire bryt med fellesskolen. Det er derfor all grunn til å spørje kor langt denne utviklinga kan gå før vi undergrev fellesskolen og den egalitære norske samfunnsmodellen.

Vi har stor tillit til kvarandre og til styresmaktene her i landet. Noreg og dei andre nordiske landa skil seg ut i internasjonale undersøkingar om samfunnstillit. Her er det ein stor prosent av dei spurde som svarar at «Folk flest er til å stole på». Det er mange årsaker til at vi har så stor sosial kapital her i landet. Små økonomiske forskjellar skaper tillit mellom folk og mellom folk og styresmaktene. Men også fellesskolen er ein heilt sentral basis for å skape tillit på tvers av alle former for skiljeliner i samfunnet.

Det er mange gode grunnar til å ta vare på tilliten og fellesskapet. For eit par år sidan gav to forskarar ut ei bok med tittelen Ulikhetens pris. Her blir det dokumentert at samfunn med moderate forskjellar og stor tillit mellom folk har mange positive kvalitetar. I slike samfunn er folkehelsa betre, og folk lever lenger enn i samfunn med store forskjellar og sosiale skiljeliner. På den andre sida skaper mangel på tillit og fellesskap eit høgare konfliktnivå i samfunnet og meir kriminalitet.

Det breie fellesskapet vi har her i landet, er også viktig for arbeidslivet og næringslivet. Mange bedriftsleiarar peikar på at norske arbeidstakarar er sjølvstendige og pålitelege, og dei er flinke til å samarbeide på tvers av fagområde og organisasjonsgrenser. Det er all grunn til å tru at fellesskapet i den offentlege fellesskolen er ein viktig basis for denne sosiale kompetansen. Dette er eit av våre sterkaste konkurransefortrinn som det er vanskeleg for andre land å kopiere. Vi bør ikkje skusle det bort med ideologisk funderte privatiseringseksperiment.

Diverre ser vi no at det er stadig fleire som vil bryte ut av den offentlege fellesskolen og etablerer private alternativ. Dagens regjering legg til rette for ei slik utvikling i langt større grad enn tidlegare. Den raudgrøne regjeringa blei samde med Kristeleg folkeparti om ei privatskolelov som opnar for private skolar med eit religiøst grunnlag eller med alternativ pedagogikk. Nokre få prosent private alternativ kan det nok vere rom for utan å setje fellesskolen og det breie fellesskapet i fare. Men den blå regjeringa går mykje lenger og opnar for reine kommersielle skolar. Dei legg til rette for privatisering i eit omfang som trugar fellesskolen og fellestanken i det norske samfunnet.

Mange hevdar at den offentlege skolen må ha konkurranse for å bli betre, og at vi derfor treng mange private tilbod. Dei som hevdar det, bør setje seg inn i kva som har skjedd i Sverige. Der har den konservative regjeringa lagt til rette for storstilt privatisering, med store negative konsekvensar som resultat. Våre naboar i aust har hatt kraftig tilbakegang i resultata i skolen. Dei har også opplevd dramatiske konkursar som har kasta elevane på gata over natta. Jo fleire private skolar vi får, jo større blir desse problema, og jo vanskelegare blir det for den offentlege skolen å bygge eit breitt fellesskap og sikre eit godt og mangfaldig tilbod til alle.

Det blir også hevda at private skolar skaper meir mangfald. Det kan kanskje vere tilfelle med eit lite innslag av alternative skolar. Men etablering av privatskolar fører ofte til mindre mangfald og mindre valfridom. Private vidaregåande skolar tappar fellesskolen for elevgrunnlag og ressursar. Det fører gjerne til at det blir færre studieretningar å velje i mellom, spesielt i distrikta. Retten til å melde seg ut av fellesskapet for enkelte blir fagleg tvang for andre. Vi har alt sett konturane av ei slik utvikling i Vest-Agder.

Fellesskapet og den offentlege fellesskolen er av uvurderleg verdi for det norske samfunnet. Det er sjølve basisen for den norske samfunnsmodellen. Elevane får erfaring med mangfaldet i det norske samfunnet og kompetanse til å handtere det. Det legg grunnlaget for samfunnssolidariteten, livskvaliteten, og produktiviteten i landet vårt. Eg vil derfor be dei som vurderer å etablere privatskolar, og dei som har tenkt å tilrå at dei får starte opp, om å ta inn over seg dette ansvaret. Løft blikket og tenk på verdien av eit mangfaldig fellesskap og ein sterk samfunnstillit.

Alf

Innlegget er på trykk i Fædrelandsvennen 2. juli

Vil NHO og Civita bryte ned samfunnstilliten?

penger_jpg_imagelargeTillit er ein verdifull samfunnsressurs som vi har tatt godt vare på her i landet. Den skaper livskvalitet, og den er eit av våre viktigaste konkurransefortrinn i ein tøff internasjonal konkurranse. Derfor er det med undring vi registrerer at NHO-direktør Kristin Skogen Lund og Civita-leiar Kristin Clemet gjer sitt beste for å øydelegge denne verdien.

Større forskjellar synest å vere svaret på det meste for NHO og Civita. Skal vi få orden på skolen, må vi auke lønsforskjellen blant lærarane. Det fekk vi høyre då NHO nyleg arrangerte konferanse om læring. Vi har også fått vite at vi må svekke trygdeordningane og skape større forskjellar for å få fleire i arbeid. At større forskjellar er gift for samfunnstilliten, har dei lite forståing for.

Eg har brei kontakt med næringslivet på ulike nivå. Der finst det mange syn på kva som må til for å bygge eit robust næringsliv. Men ein ting er det brei semje om. Vi har sjølvstendige og engasjerte arbeidstakarar som tar initiativ på tvers av organisasjonsgrenser når det er nødvendig. Mange ser dette som eit av våre viktigaste fortrinn for å utvikle eit konkurransedyktig næringsliv.

Det er liten tvil om at små forskjellar og stor samfunnstillit er ein viktig basis for samfunnsutviklinga så vel som for konkurransekrafta. Wilkinson og Pickett har dokumentert dette i boka Forskjellenes pris. Forskarar som professor Karl-Ove Moene har komme fram til noko av det same basert på analyse av den norske økonomien. Moene peikar på at lite spenn i lønsnivået fremmar nødvendig omstilling og innovasjon.

Med ny regjering ligg det til rette for at insentiv og større forskjellar vil erstatte tillit og ansvar på stadig fleire område. Offentleg sektor er bygd på tillit til at dei tilsette brukar kompetanse og tildelte midlar til best for brukaren og samfunnet. Insentivsystem bryt med denne grunntanken og føreset at folk må premierast eller konkurranseutsettast for å gjere ein god jobb. Eit slikt menneskesyn blir lett eit sjølvoppfyllande profeti som er vanskeleg å reversere.

Før insentivsystema blei innført, var helsevesenet bygd på tillit. Ansvaret låg i stor grad hos fagfolka som har tett kontakt med pasientane. Ein overlege måtte prioritere dei ressursane ho fekk og stå for sine val i møte med pasient og pårørande. Insentivsystema flyttar ein del av dette ansvaret til byråkratar i direktorat og departement. Systemet skal fremme effektivitet blir det sagt, underforstått at fagfolka ikkje yter optimalt utan insentiv.

På nittitalet var det opplest og vedtatt at samfunn med ein sterk offentleg sektor taper i den internasjonale konkurransen. Etter finanskrisa har denne kritikken stilna. No prøver NHO og den akademiske ideologiprodusenten Civita å innbille oss at alt som er galt i samfunnet, kan løysast med større forskjellar. Det viser at dei ikkje har forstått kva som er kjernen i den norske modellen. Det hastar med å stå opp for samfunnstilliten.

Alf

Ein litt forkorta versjon av denne kommentaren stod på trykk i Klassekampen i dag.