Fullt gjennomslag

Søndag skreiv eg ein bloggpost der eg argumenterte for at det er uakseptabelt å gi skattefritak for gåver som går til folkerettsstridige formål. Bakgrunnen var den veldokumenterte artikkelen om Karmel-instituttet som brukar skattefrie gåver til ulovlege busetnader på Vestbredda.

I dag kom informasjonen om at regjeringa no vil oppheve skattefritaket for gåver til folkerettsstridige formål. Dette er ei sak som SV og regjeringa har vore opptatt av tidlegare. No har det blitt fullt gjennomslag for dette standpunktet. Det nyttar å engasjere seg, og god journalistikk bidrar til gode resultat.

Alf

Uakseptabelt med skattefritak for folkerettsstridig engasjement

Tarjei Leer-Salvesen og Kjartan Bjelland har produsert eit meisterverk av ein dokumentarartikkel i dagens Fædrelandsvennen.
Utan bruk av store ord får vi innsikt i eit miljø der sørlendingar tolkar bibelen bokstavleg og endar opp med å støtte folkerettsstridige israelske busetnader på Vestbredda. Skattefrie gåver til Karmel-instituttet blir i følgje artikkelen brukt til å bryte folkeretten og hindre fredsarbeidet i ei av verdas vanskelegaste konfliktar.

Samtidig blir vi presentert for ein annan sørlending som set denne aktiviteten inn i sitt rette perspektiv. Ministerråd Tor Wennesland seier det som mange veit, nemleg at dei stadig aukande ulovlege busetnadene er det viktigaste hinderet for å få til ei fredsavtale mellom Israel og palestinarane.

Gjennom skattefritak for gåver til Karmel-instituttet går norske skattepengar til den folkerettsstridige busettingspolitikken som øydelegg alle freistnader på å oppnå ein rettferdig fred. Dette kan vi ikkje akseptere. Eg vil på måndag ta initiativ for å få oversikt over situsjonen og vurdere korleis vi kan stoppe dette statlege bidraget til ei krigersk utvikling i ei betent konflikt.

Alf

Hareide svekkjer verdikampen

Den nyvalde leiaren i KrF, Knut Arild Hareide, har vore på Sørlandet og mana til verdikamp med SV som hovudfienden. Men dei sentrale verdispørsmåla hoppa han glatt over. Skal vi tru avisreferata, snakka ikkje Hareide om sentrale verdispørsmål som solidaritet, rettferdig fordeling, miljø og klima. Hareide reduserer verdidebatten til eit spørsmål om kristendommen sin plass i politikk og samfunn. Her er det usemje mellom SV og KrF. Men Hareide øydelegg verdidebatten når han gjer den så snever. Når han vel seg alliansepartnarar ut i frå denne vinklinga, så hamnar han lett i allianse med FrP.

Personleg har eg arbeidd godt saman med KrF om spørsmål som gjeld frivillige organisasjonar, og KrF og SV har mange samanfallande synspunkt på integrering, fordelingsspørsmål og miljø- og klimasaker. Det er her dei store verdikampane vil stå i tida framover, og det er her det er viktig å bygge alliansar. Når Hareide utelet dei sentrale verdispørsmåla frå sin verdikamp, så skadar han den breie verdikampen og hamnar i fanget på FrP som veit å spele på dei kristne verdiane i sin retorikk.  Er utspelet til Hareide ein freistnad på å legitimere at KrF argumenterer for eit maktskifte som vil gi FrP meir innverknad på norsk politikk?

Vi hadde den same diskusjonen før valet i 2009. Den gangen skreiv eg eit innlegg som eg blei oppfordra til å legge inn på verdidebatt.no. Hareide kan etter sitt utspel på Sørlandet knapt seiast å ha fornya og opna opp partiet slik mange hadde vona på.

Alf

Opposisjonen mot høgre

Landsmøtet til FrP har plassert partiet tilbake i tradisjonen til Anders Lange. Som vanleg dreg dei fram innvandrarkortet og skattekortet når det går dårleg på meiningsmålingane.

Samarbeidspartnaren Høgre har det siste året prøvd å dempe blåfargen med ny velferdsretorikk, sjølv om politikken er uendra. Erna Solberg og hennar kumpanar unngår debatt om sentrale høgresaker som privatisering av skolen, skattelette for dei rike og svekka arbeidstakarrettar. Dei snakkar minst mogeleg om den ideologien som skapte finanskrisa og prøver seg med varm omtale av eit velferdssamfunn som dei motarbeidar med si marknadsfundamentalisme.

Med den klare høgremarkeringa på landsmøtet til FrP, er det ikkje tvil om at eit eventuelt borgarleg styre vil føre til ei dramatisk høgredreiing av norsk politikk. Velferdsglasuren som Erna Solberg har lagt inn i sin retorikk, vil raskt slå sprekkar når realitetane kjem på bordet og FrP skal få sitt.

Det skal bli interessant å sjå om KrF og Venstre etter dette framleis er opptatt av å kjempe for eit maktskifte som gir FrP reell makt over norsk politikk. I saka om karakterar i barneskolen i Kristiansand har vi sett at desse partia deler seg når FrP kjem med sine utspel.

Alf

Uansvarleg behandling og feil medisin

Etter ein interpellasjon vedtok bystyret i Kristiansand med knapt fleirtal at det skal innførast talkarakterar i norsk, engelsk og matematikk på sjuande klassetrinn i barneskolen i Kristiansand.

Vedtaket blei gjort utan dialog med foreldre, lærarar og skoleleiinga i kommunen. Dette er eksempel på manglande respekt for dei som vil arbeide seriøst med å utvikle ein god skole i Kristiansand.

Dessutan er dette feil medisin. Det skolen treng, er ikkje meir testing og rangering. Det som trengst er fokus på motivasjon og kunnskapsformidling. Og vi treng gode nyanserte tilbakemeldingar som elevar og foreldre kan bruke til å komme vidare. Talkarakterar er ei avsporing i arbeidet for betre læring.

Utspelet er ein del av ein landsomfattande strategi regissert av Erna Solberg og hennar visjon om å utvikle ein skole md fokus på testing og nivåinndeling. Det starta i Oslo og går vidare til dei store byane med fleirtal av Høgre og FrP med KrF og V på slep i varierande grad.

Også i Kristiansand var deler av Venstre og KrF med på å skape fleirtal for dette forslaget.

Les meir på fvn.no

 Alf

Det som ikkje skjedde på landsmøtet i Høgre

Det har vore interessant å følgje landsmøtet i Høgre, ikkje på grunn av det som skjedde, men på grunn av det som ikkje skjedde.

 Vest-Agder Høgre fremma eit forslag med følgjande overskrift: ”4 felts vei Oslo – Kristiansand – Stavanger nå – ikke om 33 år!”

Forslaget sluttar slik: ” Firefeltsvei Oslo – Kristiansand – Stavanger må heller bygges på 10 år enn 30 år. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er et riktig virkemiddel her.” 

Eg har gått igjennom vedtaka på landsmøtet og finn ikkje spor av kravet om fire felt Oslo – Stavanger. Derimot fant eg ein resolusjon om sterkare satsing på samferdsel utan ein einaste konkret lovnad til Sørlandet.

 Dette kan det vere verdt å ha med seg neste gang Høgre på Sørlandet slår om seg med lovnader om firefelts veg frå Oslo til Stavanger, og neste gang dei klagar på at andre parti ikkje får gjennomslag i sentralt.

Alf

Kompetanse like viktig som energi

Dette innlegget står på trykk i Dagens Næringsliv i dag.

Fornybar energi er ein viktig ressurs for Norge og for norsk prosessindustri. Men denne ressursen blir mindre verdt dersom vi ikkje klarer å oppretthalde eit leiande teknologisk nivå. Det kan vere like viktig å hindre utflagging og forvitring av kompetanse som å sikre tilgang på kraft. Utan sterke kompetansemiljø kan vi få stagnasjon i  utvikling og innovasjon slik at vi berre blir ei energiressurs for utanlandske konsern.

Utanlandsk kapital har alltid spelt ei viktig rolle i norsk prosessindustri, og utanlandske konsern har vore med på å utvikla denne næringa her i landet. Men det er bekymringsfullt dersom det meste av kompetansen i ei nøkkelnæring kjem på utanlandske hender.  Det er dette debatten om utanlandsk kontra norsk eigarskap i industrien bør handle om.

Norsk prosessindustri har gjennomgått ei rivande utvikling dei siste tiåra, og den har langt på veg overlevd på grunn av stor omstillingsevne. Elkem i Kristiansand hadde ikkje eksistert i dag utan revolusjonerande ny teknologi. Satsing på kostnadskutt i den tradisjonelle marknaden var ikkje lenger eit alternativ. Og det finst mange liknande eksempel med ulik grad av omstilling.

Elkem forsking har ikkje berre utvikla teknologien for Elkem Solar. Fagmiljøet har hatt ei dominerande rolle i høgtemperatur  prosessutvikling nasjonalt og globalt. Det blir spennande å sjå kor tungt Bluestar vil satse på teknologiutvikling her i landet. Ikkje minst blir det spanande å sjå om det blir rom for teknologiutvikling utover etablerte forretningsområde slik det har vore tradisjon for i Elkem forsking.

Og her er vi ved kjernen i problemet. I eit land med vårt kostnadsnivå vil  prosessindustri trenge banebrytande innovasjon utanfor etablerte forretningsområde også i framtida. Spørsmålet er om dei utanlandske selskapa vil legge denne delen av si forsking i Norge. Statleg deleigarskap i nøkkelbedrifter i  strategiske bransjar kan bidra til nettopp dette.

Skal vi hindre avindustrialisering av Norge, er det viktig å ta debatten om korleis vi skal sikre kompetanse og fagmiljø som kan utvikle neste generasjons industri her i landet. Her er nasjonalt eigarskap eit viktig element. I dag er debatten fokusert på energiforsyning, og det er viktig. Men strategisk kompetanse må også vere med i debatten om vi skal unngå å bli pressa over på produkt der konkurransen primært går på pris.

Alf

Kampdag til inspirasjon

Første mai er ein dag for å feire. Vi skal feire dei resultata fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har oppnådd. Vi har all grunn til å vere stolte av det velferdssamfunnet vi har kjempa fram her i landet. Fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har alltid stått i første linje i kampen for arbeid, for solidaritet og for rettferdig fordeling. Resultatet er eit velferdsamfunn med moderate forskjellar, gode fellestenester og låg arbeidsløyse. Det norske modellen klarte også å motstå finanskrisa langt betre enn andre samfunnsmodellar.

Men 1. mai er også ein dag der vi skal hente nye krefter til nye kampar for solidaritet og rettferd. For ingen sigrar varer evig. Dei må vinnast på nytt og på nytt.

Vi kan ikkje tillate oss å kvile på laurbæra. Høgrekreftene er på offensiven med ein politikk som vil rive ned velferdsstaten. Høgre og Erna Solberg går på gummsolar og driv frekk dobbeltkommunikasjon. Dei snakkar fint om velferdsstaten samtidig som dei legg om kursen mot høgre for å gå i regjering med høgrepopulistane i Framstegspartiet. Er det nokon som hugsar planen om å privatisere den offentlege skolen. Erna snakkar aldri om det lenger, men den ligg nok klare om ho får makta.
Vi må avsløre dette dobbeltspelet.

Høgremann og NHO-direktør Bernander er frekk nok til å erklære krig mot velferdsstaten ved å kalle den for velferdsfella. Her går han til angrep på solidaritet og sosial tryggleik som er kjerneverdiane i fagbevegelsen. Men ikkje nok med det. Han går også til angrep på basisen til sine eigne medlemsbedrifter. Det er nettopp velferdsstaten som har skapt grunnlaget for det offensive og omstillingsvennlege næringslivet vi har her i landet.

Bernander burde takke den raudgrøne regjeringa for å redde norsk næringsliv gjennom finanskrisa. I staden går han til angrep på den norske modellen med velferd og fordelingspolitikk. Denne høgreretorikken må vi slå tilbake.

Les meir her

Alf

Trur Høgre på sin eigen politikk?

SV har lenge kjempa for ei sterkare satsing på kollektivtransport. Vi kan ikkje fortsette dagens utvikling med sterk trafikkvekst og store køproblem i byane. Det er skadeleg både for klima, miljø og trivsel. Næringslivet blir også ramma, og NHO har støtta kravet om å legge til rette for redusert privatbilbruk i byane.

Hittil har SV fått lite støtte i kampen for sterkare prioritering av kollektivtransporten. Men no ser det ut til at dette er i ferd med å snu. Arbeidarpartiet vedtok på sitt landsmøte å bruke meir pengar på kollektivtransport. No har også Høgre lova å satse meir på kollektivtransport i dei store byane. Tida vil vise kva dette betyr i praksis, men vi vel å tru at det inneber ein snuoperasjon som kan hindre at kollektivtransporten framleis blir nedprioritert til fordel for veg og privatbil.

Høgre legg vekt på at dei vil ha bilane bort i frå dei største byane. Dersom dei trur på sin eigen politikk, så burde Høgre i Kristiansand trekke tilbake støtta til det nye parkeringshuset under Torget.

Alf

Sunnmøre satsar på miljøteknologi

Torsdag 7.  april hadde eg gleda av å innleie på eit seminar på Runde miljøsenter i regi av Møre og Romsdal SV, Sande SV og Herøy SV. Det var variert deltaking frå Rolls-Royce via ulike miljøbedrifter til gründerar i startfasen.

Eg informerte om næringspolitikken til SV som legg vekt på å utvikle eit berekraftig næringsliv med perspektiv utover oljealderen. Derfor er det viktig å satse på miljøteknologi før det er for seint. Eg orienterte også om dei ordningane SV og regjeringa alt ha fått på plass for å fremme grøn industri.

Debatten etter foredraget viste stor interesse for SV sine næringspolitiske perspektiv. Det kom mange gode innspel som vi kan bruke i det vidare arbeidet med å utvikle regjeringa sin politikk på dette området.

Mange var også interessert i å diskutere dei støtteordningane vi har for miljøteknologi og innovasjon. Dei små bedriftene og gründerane var opptatt av at dei måtte vere lett tilgjengelege. Mange peika også på at dei teknologiske forskingsmiljøa er for lite ute i felten for å diskutere med dei som har praktisk erfaring med å utvikle ny teknologi.

Dei planlagde bedriftsbesøka gjekk i vasken på grunn av forseinka fly som lande på Sandane i staden for på Hovden. Men det blei like vel ein lærerik dag.