Passiv skepsis eller ambisjoner for samfunnsutvikling?

Posted on 2012-07-25 | Kommenter innlegget

 Gjestekommentar frå Melissa Jocelyn Lesmana
Har stått på trykk i Fædrelandsvennen

Den siste uken har vi kunnet lese i Fædrelandsvennen hvordan ordføreren i Kristiansand er bekymret for å ta imot flere flyktninger til byen. Krfs Thorild Bransdal skal ha honnør for å rette kritikk mot Grundekjøns holdning og retorikk. Det er liten tvil om at Krf har et stort sosialpolitisk hjerte, noe som også omfatter flyktningepolitikken.

Likevel reagerer jeg på at Brandsdals kritikk mot Grundekjøn også inneholder uheldig retorikk. Det fokuseres på å fordele byrden med bosetting av flyktninger. Jeg har ingen problemer med å innrømme at det kan føre med seg utfordringer av å ta imot flyktninger for ulik kommuner, men er det virkelig en byrde? Dersom man tar det økonomiske aspektet først, får faktisk kommunene et relativt høyt beløp i integreringstilskudd fra staten ved bosetting av flyktninger, deretter skal man ikke undervurdere hvor mye ressurser som tilføres samfunnet ved sysselsetting av disse, og da ikke bare i form av skattekroner.

I et bredere samfunnsøkonomisk perspektiv er hvert enkeltindivid en ressurs som har mye å tilføre et samfunn. Integrering ser ut til å  være et misforstått begrep hos Grundekjøn i form av et tiltak man bare kan vedta, og som har avhenger av kapasitet. Integrering er en toveis prosess hvor ansvaret for suksess ligger både på i dette tilfellet flyktningene og det etablerte samfunn. Vi lever i et mangfoldig samfunn, og bør heller se dette som en klar fordel enn som en byrde. Mangfold får fremhevet sine positive trekk ved at man legger til rette for ressursutnyttelse av enkeltindivider. Vellykket integrering handler om dette, og det beste tiltaket er å styrke innvandreres muligheter til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv.

I 2010 ble en næringslivsundersøkelse gjort av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i Finnmark. Hele 85% av arbeidsgivere i Finnmark sa seg er delvis eller helt enig i at innvandrere tilfører arbeidslivet i regionen viktig kompetanse. Dette er et særdeles høyt tall, men likevel mente respondentene i undersøkelsen at innvandrerernes arbeidskraft kunne utnyttes bedre. Omlag halvparten av arbeidsgiverne mente at fordommer i egne rekker var en viktig årsak til at innvandrere i fylket ikke får jobb etter sine kvalifikasjoner. Det siste utsagnet er også representativt for Kristiansand så vel som mange andre kommuner.

Kristiansand burde ha som målsetting å overgå seg selv og sin flyktningepolitikk som lå til grunn tildelingen av Bosettingsprisen fra departementet i 2010. Hva med å gå i dybden av hva integrering er, legge bedre til rette for det og øke kunnskapen og kommunens flyktningearbeid og deretter skape en banebrytende visjon om utnyttelse av ressurser i et mangfoldig samfunn? Det er langt mer konstruktivt, humant og fordelaktig for et samfunn vi ønsker skal vokse og utvikle seg.

Melissa

Kommenter innlegget

Posta under Stat - region - kommune - velferd

Merkt , , , , , , ,

Kamp mot ran av utviklingsland

Posted on 2012-07-04 | Kommenter innlegget

Denne kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen i går.

Like før ferien kom finansministeren med ei viktig kunngjering som knapt blei registrert av media.  Regjeringa vil innføre nye krav til økonomisk rapportering for å redusere korrupsjon og skatteunndraging. Får vi bukt med desse problema, kan utviklingsland få behalde enorme summar som dei blir snytt for i dag. Skatteunndraging er eit stort internasjonalt problem.

Både rike og fattige land taper store summar, men dei fattige landa er mest sårbare og blir ramma hardast. Dei multinasjonale selskapa er flinke til å utnytte veikskapar i nasjonale og internasjonale skattereglar. Fortenesta blir flytta frå land til land og ender gjerne opp i skatteparadis der selskapa slepp unna med småpengar til skattefuten.

I følgje Tax justice network taper også Noreg store inntekter på grunn av at multinasjonale selskap unndrar skatt. Dei hevdar at det kan utgjere så mykje som 7,5 milliardar kroner per år. Denne summen tilsvarar det som førti tusen nordmenn betalar i skatt. Det er pengar som kunne komme godt med på mange område. Men det er like vel småpengar i forhold til det som utviklingslanda blir rana for.

For eit par år sidan kom det ei offentleg utgreiing om skatteunndraging i utviklingsland. Det er vanskeleg å fastslå omfanget av dette uvesenet. Men kvalifiserte vurderingar tyder på at dei ulovlege pengestraumane frå utviklingsland er på tusen milliardar dollar per år. Storparten av dette er skatteunndraging. Dette er ti gonger så mykje som dei rike landa yter i utviklingshjelp. Dersom vi kan redusere skatteunndraginga med 10%, så har vi dobla den globale utviklingshjelpa.

Vi ser ofte at utviklingsland har store fattigdomsproblem sjølv om dei er rike på naturressursar. Innbyggarane i landa får ikkje glede av ressursrikdommen. Dei internasjonale selskapa som tar ut ressursane, betaler lite skatt, og korrupte regime stikk den gjerne i eiga lomme. Skatteunndraging gir også multinasjonale selskap konkurransefortrinn framfor lokale bedrifter. Dermed blir det vanskeleg å bygge opp eit nasjonalt næringsliv.

Utanlandske investeringar kan vere positivt for å skape utvikling og redusere fattigdommen i utviklingsland. Men då må ein rimeleg del av verdiskapinga komme landa og innbyggarane til gode og ikkje forsvinne i skatteparadis. Intern handel mellom ulike selskap i eit globalt konsern er ein effektiv metode for å unndra skattar og avgifter. Fagfolk meiner at minst halvparten av all skatteunndraging skuldast manipulering med pris på varer og tenester ved internt kjøp og sal.

Sett på bakgrunn av det enorme omfanget er det underleg at skatteunndraging ikkje får meir merksemd i media. Grunnen kan vere at det er eit problem som går på tvers av  landegrensene, og som det er vanskeleg å få oversikt over både for styresmakter og for media. I ei offentleg utgreiing blir det peika på at det er privat sektor som har best kompetanse på internasjonale skattereglar og korleis dei kan omgåast. Universitet og forskingsmiljø har vist lite interesse for denne problemstillinga, og nasjonale styresmakter har problem med å følgje med.

Finanskrisa i USA og Europa har skapt ny interesse for skatteunndraging og skatteparadis. Det er avslørt at mange finansinstitusjonar hadde engasjert seg i skatteparadis der dei var skjerma for innsyn. Det skapte problem for risikovurderingane og var eit element i utviklinga av krisa. Finanskrisa har dessutan synleggjort kva som skjer når eit land ikkje har gode og robuste skattesystem som gir nødvendige inntekter.

Eit sentralt tiltak i kampen mot skatteunndraging er openheit om pengestraumar. Openheit gjer det vanskelegare å flytte fortenesta dit skattane er lågast, og det gjer det enklare å avsløre korrupsjon. Får vi meir informasjon om pengestraumar og skatt, er det lettare å avsløre om multinasjonale selskap og korrupte regime inngår avtaler som er til ugunst for innbyggarane. Openheit gjer det også lettare for innbyggarane å vurdere om dei multinasjonale selskapa betaler skattar og avgifter som står i eit rimeleg forhold til dei ressursane dei tar ut.

Ideelle organisasjonar som er opptatt av rettferdig fordeling, har lenge jobba for å gjere noko med den enorme skatteunndraginga som rammar utviklingslanda svært hardt. Dei har lagt press på sine respektive regjeringar, og det har gitt resultat. Organisasjonane har sett fokus på betre informasjon frå selskap som utvinn naturressursar. Formålet er å sikre at naturressursane bidrar til utvikling i vertslandet og kjem innbyggarane i landet til gode.

Eit sentralt tiltak for å redusere skatteunndraging er såkalla land-for-land rapportering. Det inneber at multinasjonale selskap må rapportere om økonomisk aktivitet og betalt skatt for kvart enkelt land der dei opererer. Noreg har hatt samtaler med EU om retningsliner for slik land-for-land rapportering. Men no har regjeringa valt å gå føre med eit godt eksempel. Den innfører land-for-land rapportering for norske selskap frå 2014 utan å vente på kva EU vil gjere.Vedtaket om land-for-land rapportring av skattar og avgifter er eit stort skritt i riktig retning. Openheit er ein viktig basis for å få bukt med skatteunndraging og korrupsjon. Det kan i sin tur redusere dagens ran av utviklingslanda og bidra til ei meir rettferdig global fordeling. No må vi jobbe vidare for å utvide krava til rapportering slik at vi får openheit om alle relevante pengestraumar.

Alf

Kommenter innlegget

Posta under Internasjonale spørsmål

Merkt , , , , , ,

Høgre satsar på dobbeltkommunikasjon

Posted on 2012-06-21 | 2 kommentarar

For ei veke sidan gjekk Gitmark (H) og Harberg (H) ut i Fædrelandsvennen og kravde eit såkornfond til Sørlandet. Eg blei mildt sagt litt overraska. Dette var heilt nytt for meg som har jobba med denne saka i lang tid. Eg tenkte først at dei ville henge seg på ei god sak i tolvte time, men eg kan ikkje sjå at det heller er tilfelle. Like før helga behandla Stortinget to saker om såkornfond. Eg har gått i gjennom forslaga frå Høgre og kan ikkje finne at partiet har fremma noko forslag om lokalisering av såkornfond til Sørlandet.

Men ikkje nok med det. SV har i lang tid jobba for å legge til rette for at det skal komme eit såkornfond til vår landsdel. Derfor har vi fått dei andre regjeringspartia med på at det er eit mål å etablere såkornfond i alle landsdelar. Heller ikkje det har Høgre slutta seg til i sine merknader. Utspelet i Fædrelandsvennen kjem dermed i eit underleg lys.

Eksempelet med såkornfond er berre eit av mange. I landbrukspolitikken prøver Høgre no å snakke på seg ein distriktsvenleg profil. Men i sine merknader skriv dei at dei ønskjer ei strukturrasjonalisering for å få ned prisen til bonden. Det vil ikkje bli mykje att av landbruket i Nord-Noreg, på Vestlandet og på Sørlandet med ein slik politikk. I spørsmål om arbeidsmiljølova prøver dei å vere både for og mot ei liberalisering.

Dett er eksempel på den dobbeltkommunikasjonen Høgre satsar på i sin iver etter å skape seg ein mjukare profil for å sanke nye stemmer. Dei kjem med slike utspel og satsar på at media ikkje stiller dei nødvendige kontrollspørsmåla. Når politikarar frå andre parti prøver å få fram dei faktiske forholda, tar Høgre på seg offerrolla etter mønster frå FrP. Då sutrar dei over at vi snakkar om Høgre sin politikk og ikkje vår eigen.

Alf

2 kommentarar

Posta under Næring og miljø, Stat - region - kommune - velferd

Merkt , , , ,

Klimatiltaksfondet – eit kinderegg

Posted on 2012-06-15 | Kommenter innlegget

SV har i tre tiår argumentert for at god miljøpolitikk kan vere god næringspolitikk. Lenge var det mildt sagt lite rom for slike tankar i den næringspolitiske debatten. Men no har dette synet fått stadig større gjennomslag, og det har blitt eit viktig element i klimameldinga.

Direktørane i Innovasjon Noreg og i Klima- og forureiningsdirektoratet presenterte gode eksempel på samspelet mellom næringspolitikk og klimapolitikk i Dagens Næringsliv 11. juni. Når bedrifter må investere i reinseteknologi, så fører det ofte til ei teknologisk utvikling som bidrar til å styrke konkurranseevna. I tillegg får leverandørane utvikla ny teknologi for ein internasjonal marknad. Men dette er avhengig av at vi heile tida ligg i front når det gjeld miljøkrav og miljøstandardar.

Klimameldinga legg opp til å vidareutvikle satsinga på miljøteknologi til beste for klimaet og for norsk industri. Klimatiltaksfondet er eit kinderegg med tre viktige effektar. Fondet skal bidra til å realisere større prosjekt som reduserer CO2-utslepp, og erfaring viser at det i sin tur vil styrker konkurranseevna til bedriftene.

I tillegg vil vi få utvikla ny teknologi som kan redusere utsleppa i andre land som ikkje har dei same ressursane til å drive teknologiutvikling. Dette er også eit godt eksempel på at det ikkje er nokon motsetnad mellom utsleppskutt heime og ute slik enkelte framleis hevdar.

No er det viktig å etablere gode rammer for fondet i samarbeid med næringslivet og miljørørsla.

Alf

Kommenter innlegget

Posta under Næring og miljø

Merkt , , , ,

Kven skal eige Borregaard

Posted on 2012-05-31 | Kommenter innlegget

Her finn du oppsummeringa av eit innlegg eg heldt på eit seminar på Stortinget om Borregaard og deira framtid i lys av at Orkla vil selje bedrifta:
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/post247217.zrm

Alf

Kommenter innlegget

Posta under Næring og miljø

Merkt , , , , , ,

Tale på første mai

Posted on 2012-05-01 | 7 kommentarar

Biletet er tatt av Jon Anders Skau, Fædrelandsvennen

Kameratar
Det året som har gått, har for alltid brent seg inn i norsk historie. Vi blei ramma av terror, og det norske folk svarte med solidaritet og samhald. Nokre av dei som kunne ha vore her i dag, er borte. Andre har opplevd det verste ein kan oppleve.På solidaritetens dag, går våre tankar til alle som blei ramma av terroren. Vi kan heidre dei ved å vidareføre kampen for eit betre og meir solidarisk samfunn.
————————————————————–
Fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har mykje å vere stolte av . Vi har stått i første linje i kampen for eit solidarisk velferdsamfunn. Men det er ingen grunn til å slappe av. Vi står overfor nye utfordringar og nye kampar.

Høgrekreftene angrip den solidariske velferdsmodellen. Dei snakkar om velferdsfella som trugar  konkurranseevne og verdiskaping.

Men det er å snu saka fullstendig på hovudet. Det er nettopp den norske velferdsmodell som  gjer at vi klarer oss betre enn dei fleste andre land i Europa. Det er velferdsordningane og arbeidsmiljølova som legg til rette for at alle kan delta i arbeidslivet.

Vi har høgare yrkesdeltaking enn dei fleste andre land. Velferdssystemet vårt er ikkje ei felle. Det er eit springbrett for den enkelte og for samfunnet.
———————————————————————————–

Men vi har framleis store utfordringar. Ufrivillig deltid er eit stort problem som først og fremst rammar kvinner. Det er ingen grunn til at det skal vere vanskelegare å lage heile stillingar for kvinner enn for menn. Dette er gamle fordommar og kvinnediskriminering.  Mange har satsa på få ned bruken av deltid. Men vi er langt frå mål. Rett til heiltid er eit viktig likestillingskrav og eit solidaritetskrav som er markert i toget i dag.
—————————————————————————

Ei anna viktig parole i toget er kravet om ein sosial bustadpolitikk. Dagens høge bustadprisar er ein trussel mot økonomien til unge som skal inn på bustadmarknaden, og det kan bli ei bombe under velferdsstaten. Derfor er det viktig at fagbevegelsen set denne saka på dagsorden.
—————————————————————————————-

Retten til fast arbeid er ein grunnpilar i norsk arbeidsliv. Men no er denne retten trua. Vi er i ferd med å få eit lausarbeidarsamfunn.

Bruken av vikarar og innleigd arbeidskraft  brer om seg langt utover det som er rimeleg. Dei seks største bemanningsbyråa i Oslo har dobbelt så mange bygningsarbeidarar som dei seks største entreprenørselskapa.  Lausarbeidarsamfunnet er ei belastning for den enkelte som ikkje får tryggheit for arbeid og inntekt, hus og heim.

Men lausarbeidarsamfunnet er også eit stort problem for mange bransjar og for samfunnet. Med ustabil arbeidskraft er det vanskeleg å vidareutvikle faget. Og det blir vanskeleg å ta inn lærlingar. Omsynet til kortsiktig profitt, trugar kvalitet og langsiktig konkurranseevne. Bedriftene sagar av den greina dei sit på. Og høgrekreftene vil forsere denne utviklinga ved å svekke arbeidsmiljølova.

Lausarbeidarsamfunnet er også i ferd med å skape ei todeling i norsk arbeidsliv. Vi ser konturane av ein underklasse med dårlege lønns- og arbeidsvilkår, og med ei overvekt av innvandrarar.  Dette er ei svært uheldig utvikling som vi må kjempe i mot.

Næringslivets hovudorganisasjon har trua med å bruke EU sitt vikarbyrådirektiv til å fjerne restriksjonar på vikarbruk. Fagbevegelsen har kjempa mot direktivet for å forsvaret prinsippet om fast arbeid. Vi vant ikkje fram her, men kampen for fast arbeid held fram. Det gjer også kampen for likeverdige løns- og arbeidsvilkår for vikarar.
———————————————————————————

Ein av di viktigaste pilarane i den norske velferdsmodellen er fellesskolen. Læring i fellesskap er solidaritet i praksis. Ein god skole bidrar til å sikre arbeidsplassar og verdiskaping.

Skolen er også viktig i kampen mot fattigdom. Dei som får problem i skolen, får ofte problem seinare i livet. Derfor har regjeringa satsa på tidleg innsats i skolen. Vi satsar også på meir praktisk læring.  Mange treng praktiske eksempel for å takle teori. Eg hugsar enno kor spennande det var å leike med ei lita dampmaskin i fysikktimen.

Fråfallet i vidaregåande skule er ei av ei største samfunnsutfordringane vi står overfor. Det er tapte muligheiter for den enkelte og tapte ressursar for samfunnet.

Fråfallet er størst på dei yrkesfaglege studieretningane. Derfor set regjeringa i gang fleire tiltak for å gjere dei yrkesfaglege studieretningane meir praktiske og arbeidslivsretta. Vi opnar for at elevane kan komme raskt ut i lærebedriftene og veksle mellom teori og praksis.

Nok læreplassar er nøkkelen til god fagopplæring. Derfor er det gledeleg å kunne fortelje at det no er på plass ei avtale mellom regjeringa og partane i arbeidslivet om å skaffe fleire læreplassar.  Avtalen betyr om lag 1000 nye læreplassar kvart år dei neste åra.
——————————————————————————

Første mai har alltid vore ein internasjonal kampdag. Den utanrikspolitiske situasjonen er i endring. Men dei grunnleggande forholda er uendra. Dei rike landa har mindre enn 20% av befolkninga. Men dei legg beslag på meir enn 80% av ressursane. Det er ikkje berre mellom landa at forskjellane er store. Vi ser no at forskjellane internt i landa også aukar, både i fattige og rike land.
———————————————————————————-

Marknadsliberalismen skapte finanskrisa som har ramma mange land hardt, ikkje minst i Europa. Finansakrobatane klarer seg, og vanlege folk må ta rekninga gjennom velferdskutt og arbeidsløyse.

Kvar fjerde spanjol er no arbeidslaus, og over halvparten av spansk ungdom er utan arbeid. Ein heil generasjon ungdom veks opp utan arbeid. Dette er ei urovekkjande utvikling som kan få dramatiske konsekvensar.

Noreg har så langt unngått dei store konsekvensane av finanskrisa. Vår solidariske velferdsmodell med ein sterk offentleg sektor og små forskjellar har vist sin styrke. Det er nettopp denne modellen som står på spel om hørekreftene med støtte frå Venstre og kanskje også Kristeleg folkeparti kjem til makta i Norge.
——————————————————————————————

Den største internasjonale krisa vi står overfor, er klimakrisa, og den forsvinn ikkje. Den blir større jo lenger vi ventar. Og den rammar dei fattigast  hardast gjennom tørke og ekstremver.

Klimakrisa stiller store krav til den internasjonale solidariteten. Mange prøver å skyve frå seg ansvaret. Enkelte fornektar klimakrise. Andre hevdar at Norge er så lite at vår innsats er lite verdt. Men om eit av verdas rikast land ikkje skulle ta sin del av ansvaret, kven skulle då gjere det?

Den raudgrøne regjeringa har derfor lagt fram ei offensiv klimamelding. Den viser at vi kan ta vårt internasjonale ansvar samtidig som vi utviklar vårt eige samfunn med kollektivtransport og miljøvennleg arbeidsplassar. Eg har lenge argumentert for at god miljøpolitikk er god næringspolitikk, og god næringspolitikk er god miljøpolitikk. No er dette ein del av regjeringa sin politikk.
—————————————————————

Vi må heller ikkje gløyme at vi har ei internasjonal flyktningkrise.
44 millionar menneske er på flukt på grunn av krig, konflikt og grove brot på menneskerettane. Halvparten av desse flyktningane er barn. Norge må vise solidaritet også på dette område, og føre ein human flyktningpolitikk. Det er viktig å ha fokus på barna sine rettar i flyktningpolitikken. Det må leggast sterk vekt på barns beste og barns tilknytning til Norge.
————————————————————————–

Solidaritet med undertrykte folk har alltid stått sentralt for fagbevegelsen på første mai.  I dag ser vi at mange reiser seg mot undertrykking og diktatur i arabiske land.

I desse landa har vesten ei lite heroisk fortid. Dei rike landa i vesten har vore meir opptatt av å sike seg oljeresursar, enn av å bidra til ei demokratisk utvikling. Olje har vore viktigare enn demokrati. Derfor har vesten liten legitimitet.

Syria er no inne i ein kritisk situasjon. Landet har ein diktator som rettar våpen mot sitt eige folk. Fleire tusen sivile er drepne. Vi må krevje at regjeringsstyrkane stansar alle angrep på sivile. Det er viktig at det internasjonale samfunnet gir full støtte til den fredsplanen som er forhandla fram. Syria treng ikkje meir krig. Dei treng ein fred som kan skape demokrati.

Vesten har heller ikkje tatt ansvar for rettane til det palestinske folket. I 40 år har Israel okkupert Palestina. Okkupasjonsmakta turar fram med ulovlege busetnader og grensemur på palestinsk område. Men alle protestar prellar av på okkupasjonsmakta. Det er på tide at vi legg eit langt sterkare press på Israel for å få slutt på den ulovlege okkupasjonen.
—————————————————————————————–

I går vakna vi til oppslag om at Framstegspartiet vil avvikle første mai.

Første mai er solidaritetens dag. Derfor er det heilt naturleg at Framskrittspartiet vil avskaffe dagen. Dei likar sjølvsagt ikkje at folk blir minna på kven som har kjempa fram den solidariske velferdsstaten. Ein velferdsstat som mange misunner oss, og som stod i mot finanskrisa.

Høgrekreftene vil bygge ned velferdsstaten. Dei vil gå til angrep på arbeidsmiljølova og svekke trygdeordningane for å gi skattelette til dei rike.

Vi lever i ei tid med aukande forskjellar og dramatisk arbeidsløyse i mange land i Europa. Norge har stått i mot denne utviklinga. Vi har låg arbeidsløyse og forskjellane har blitt mindre. Opposisjonen på Stortinget likar ikkje dette. Dei har eitt felles krav frå Venstre til Framskrittspartiet:  denne regjeringa må bort. Kva dei same partia er for, er det vanskelegare å få tak i. Men det er lite som tyder på at det blir meir solidaritet.

Kampen for eit solidarisk samfunn kan ikkje vinnast ein gang for alltid. Vi møter stadig nye utfordringar som krev nye svar, og vi må kjempe mot høgrekreftene som vil bygge ned vårt solidariske velferdssamfunn. Derfor treng vi første mai.

Ha ein fin førstemaidag.

Alf

7 kommentarar

Posta under Fagleg politikk, Foredrag og notat

Merkt , , , , , , , , , , , , ,

Skremmebilde

Posted on 2012-04-23 | 5 kommentarar

Dette innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Før påske gikk Erna Solberg til angrep på de som får trygd og sosialhjelp, og nå følger Hans Otto Lund og andre høyrepolitikere på Sørlandet opp denne kampanjen. Høyre prøver å skape et skremmebilde av latsabber og trygdemissbruk for å begrunne sine kutt i offentlige ytelser og skattelette til de rike.

Velferdsstatens ytelser er til for folk som trenger dem. Det finnes ingen stønader der staten gir penger til folk som er late og ikke vil jobbe. Det er en selvfølge at alle som kan og får bidra i arbeidslivet, gjør det. Om det hersker det ingen uenighet, selv om Høyre forsøker å late som om noen kaster penger etter slappe ungdommer. Tvert i mot er vi et folk som står på. Norge er i verdenstoppen på yrkesdeltagelse samtidig som vi har velferdsordninger som sikrer at folk har tak over hodet og mat på bordet, selv når vi ikke kan arbeide.

Statistikken viser at det ikke er grunn til den trygdepanikken som Høyre ønsker å spre for å begrunne sine kutt i inntektene til vanskeligstilte, syke mennesker og folk i krise. I statsbudsjettet for 2012 var det enslige forsørgere som fikk smake Høgre-øksa, når de foreslo nær en milliard kroner i årlige kutt i overgangsstønaden. Overgangsstønaden gjør at folk som blir alene med ungene sine, får en økonomisk hjelp til å klare seg mot at man er i arbeid eller utdanning.

Høyre sprer myter at folk kan » velge» trygd framfor arbeid og at for eksempel uføre med mange barn, innretter seg slik det lønner seg mest. Å være syk handler ikke om å innrette seg, men om en ufrivillig, lite lønnsom og ofte smertefull tilværelse, der muligheten til selv å bedre inntektene er nesten fraværende. Barn i slike familier trenger at fellesskapet sikrer dem mot fattigdom og mot politikere som enøyd leter etter syndebukker.

I følge Høyre tror ungdommen nå til dags at man bare kan gå til Nav for å hente seg penger til å ta et år fri. Til det er å si at det finnes ingen ordning som gjør slikt misbruk mulig. Det finnes unge som får hjelp av NAV, men da kreves deltakelse i tiltak og det ligger nok årsaker bak som ingen trenger å misunne dem. Og unge som er i krise og i ferd med å falle ut av skole og arbeid, skal fanges opp og gis oppfølging som gjør at de fatter mot og finner fotfeste.

Individstønad er en ordning som gis til folk som deltar i helt konkrete tiltak. Man får rett og slett ikke individstønad hvis man ikke deltar i disse tiltakene. Så er det sosialhjelp, som er den siste utveien for mennesker i en svært vanskelig situasjon økonomisk.

De aller fleste mottar sosialhjelp i en kort periode for å komme seg over en vanskelig tid. Alle som har møtt systemet, vet at dette ikke er noe sted man bare kan be om penger. Det er all grunn til å diskutere hvordan folk som mottar sosialhjelp har det, hvorfor de trenger hjelp og hva vi kan gjøre for å sikre at flest mulig kommer i arbeid eller utdanning. Men da må en sjekke hvordan virkeligheten er for de det gjelder, hente kunnskap både hos de som jobber med folk som er fattige, og hos de som fører tilsyn med tjenestene.

Studier fra Høyskolen i Oslo viser at de fleste som mottar sosialhjelp er syke, til og med svært syke. De skal likevel straffes med mer fattigdom, i følge Høyre. Mange har økonomiske og sosiale problemer som gjør at de trenger hjelp for å komme seg over kneika. Når folk får sosialhjelp har kommunene mulighet til å stille vilkår, for eksempel om deltagelse i arbeidstrening eller annet.
NAV har skrevet årsrapport om fattigdomsarbeidet i 2011, og den påpeker at fattigdom gir mer fattigdom. Problemene fester seg og skaper nye problemer. Veien til arbeidslivet blir lengre. Lærer barn i slike familier å gå på trygd? Nei, mener NAV, det er de bakenforliggende problemene som ikke blir løst og dermed går i arv. På samme måte som de velbergedes fordommer mot vanskeligstilte går i arv og er seiglivet som arvesynden.

Helsetilsynets første og eneste tilsyn med sosialhjelp i kommunene ble utgitt i 2011. Tilsynet dokumenterer til fulle at loven ikke følges, folk får ikke engang lagt fram saken sin sikkelig. Dette er kunnskap som burde sjokkere og opprøre, men i stedet sitter vi nå med en debatt der fattige folk er problemet, ikke et system som ikke fungerer godt nok. Høyre fremstiller sosialhjelpsmottakere som en homogen gruppe som skal møtes med standardiserte krav. Forslag fra høyrepolitikere som Hans Otto Lund bærer preg av at de skal møtes med kollektiv straff i stedet for dialog med og støtte til endring og bedring av den enkeltes tilværelse.

Istedenfor å sjekke fakta velger Høyre å mistenkeliggjøre alle som er i krise. Det er en brutal arbeidsmetode Høyre velger når de bruker mistenkeliggjøring av sosiale grupper for å skape oppslutning om velferdskutt. Politikk får konsekvenser for virkelige mennesker. Vi som politikere har et stort ansvar for å basere vår politikk på fakta og ikke fordommer. Fordommer som gjør at færre vil makte å snu et vanskelig liv, fordommer som krymper selvtilliten og krenker menneskeverdet til folk som har utfordringer i sine liv de fleste av oss heldigvis slipper. Og fordommer som skremmer vekk arbeidsgivere som kanskje kunne hatt egnet arbeid å gi til noen som både vil og kan, men som ikke får.

Rasha Abdallah, medlem av Helse- og sosialstyret i Kristiansand
Sølvi Thomassen, fylkestingsrepresentant for SV
Alf Holmelid, stortingsrepresentant for SV

5 kommentarar

Posta under Stat - region - kommune - velferd

Merkt , , , , , ,

Positive tal frå Agderlandbruket

Posted on 2012-04-15 | Kommenter innlegget

Sørlandssendinga har eit interessant oppslag om landbruket i Agder. Du finn det her.

Dette viser at landbrukspolitikken til den Raudgrøne regjeringa verkar. Samtidig viser det at det sterke engasjementet som lokale entusiastar har stått for, gir resultat.

Landbruksmeldinga som blei vedtatt sist torsdag, har for første gang eit spesielt fokus på landbruket i Agder og Telemark, nettopp for å vidareføre arbeidet med å oppretthalde landbruksproduksjonen og den dyrka marka i Agder og resten av landet.

Opposisjonen på Stortinget kjempa derimot for ein politikk som vil svekke landbruket og føre til at langt fleire bruk blir lagt ned, ikkje minst på Agder. Les mitt innlegg i debatten her.

Alf

Kommenter innlegget

Posta under Landbruk og fiskeri

Merkt , , , , ,

Forskjellar og demokrati

Posted on 2012-03-04 | 2 kommentarar

Det er brei semje om at reelt demokrati er avhengig av tillit i samfunnet, og at ein fungerande rettsstat og ytringsfridom er føresetnader for tillit og dermed demokrati. Men det manglar ofte eit sentralt element i demokratidebatten, nemleg  at moderate forskjellar er ein viktig føresetnad for tillit og eit levande demokrati.

Vi får stadig meir forsking som viser at moderate forskjellar er ein viktig føresetnad for tillit mellom folk.  Boka Ulikhetens pris som kom på norsk i fjor, har lagt fram empiriske data som viser samanhengen mellom moderate forskjellar og tillit og livskvalitet. Men den politiske høgresida avviser at økonomiske forskjellar er eit problem, og dermed blir deira demokratianalyse mangelfull.

Kampen for mindre forskjellar blir møtt med påstandar om moralisme og marxistisk vrøvl. Men no er det stadig fleire som innser at små forskjellar ikkje berre er eit moralsk imperativ. Det er basis for tillit i samfunnet og dermed også for eit velfungerande demokrat.

Det som no skjer med den økonomiske krisa i Europa, reiser skremmande perspektiv. Den høgtlønte finanseliten som har skapt krisa, får halde fram med sine toppløner og bonusar, samtidig som folk flest må betale gjennom lønsnedslag og kutt i sosiale ytingar. Dette er ikkje berre eit sosialt problem. Det kan skape mistillit som utfordrar demokratiet. Diverre er det lite fokus på denne grunnleggande utfordringa, og det kan straffe seg.

Alf

2 kommentarar

Posta under Demokrati og folkestyre, Fordelingspolitikk

Merkt , , , , , ,

Frå tillit til detaljkontroll

Posted on 2012-02-26 | Kommenter innlegget

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen sist fredag.

Innsatsstyrt finansiering og bestillar- utførarmodell har lenge vore høgrepartia sitt mantra for å effektivisere offentleg sektor. SV har hevda at denne form for organisering og leiing fører til meir kontroll og byråkrati, ikkje meir og betre tenester. Det er interessant å registrere at Fædrelandsvennen peikar på det same i sin leiarartikkel sist tysdag, der avisa tar eit oppgjer med byråkratiseringa og kontrollmani.

Innsatsstyrt finansiering kom for fullt inn i offentleg sektor på nittitalet som eit resultat av at marknadsliberalistane var på offensiven i samfunnsdebatten. No skulle offentleg sektor kopiere private bedrifter  og etterlikne marknadsmekanismar. Ein stolte ikkje lenger på at fagfolk brukte tildelte ressursar til det beste for brukarane og borgarane. No måtte dei ha insentiv for å yte sitt beste, blei det hevda. Og med insentiva kom omfattande registrering og kontroll.

Eg har ikkje tal på alle dei gongene SV har åtvara mot denne utviklinga. Men det var som å snakke til veggen. No skulle det moderniserast og effektiviserast etter modell frå bedriftslivet. Byråkratiet i offentleg sektor skulle erstattast med pseudo-marknader og insentivstyring. Det skulle skape meir omsorg for kvar krone i følgje Erna Solberg og andre marknadsliberalistar.

Dei konsekvensane som SV åtvara mot, og som Fædrelandsvennen peikar på i sin leiarartikkel, er no synlege for alle. Det som skulle sikre effektivitet og innovasjon, har skapt byråkrati og omfattande kontrollsystem. Slike transaksjonskostnader er velkjente i det private næringsliv, og burde ikkje overraske nokon. Det burde heller ikkje overraske at transaksjonskostnadene er større i organisasjonar med kompleks målstruktur.

Offentleg sektor har tradisjonelt bygd på tillit til at fagfolk gjer sitt beste innafor dei rammene dei får tildelt. Kompetanse og integritet har gjort detaljstyring og insentivstyring overflødig. Utan insentivstyring var også  kontrolloppgåvene vesentleg enklare. Men marknadsliberalistane har langt på veg fått gjennomslag for å erstatte tillit og heilskap med detaljstyring og kontroll. Høgresida si løysing er meir av det same. Har vi råd til det?

Alf

Kommenter innlegget

Posta under New public management

Merkt , , , , , ,